BRANSJEORGANISASJON

Mest ros fra Norske kulturhus til Kulturdepartementets budsjettforslag for 2019

Nina Hodneland (daglig leder) og Rolf-Cato Raade (styreleder) i Norske kulturhus i støtet under høringen for familie- og kulturkomiteen 22. oktober 2018.

Bransjeforeningen for kulturhusene fikk ordet under høring i familie- og kulturkomiteen 22. oktober 2018.

Tilstede var Nina Hodneland (daglig leder) og Rolf-Cato Raade (styreleder) – som til daglig er direktør for Stormen konserthus.

ANNONSE

De ga ros for følgende i budsjettforslaget for 2019 fra Høyre, Frp og Venstre-regjeringen:

• Støtten til Fargespill Nordfjord er et fantastisk løft for Opera Nordfjord og Operahuset Nordfjord. Det samme er støtten til Dansenett Norge. Flere av de involverte er medlemmer i Norske kulturhus, eller produserer hos våre medlemshus. Dette er et løft som kommer publikum over hele landet til gode. • Støtten til Melahusets satsing på ungdom og familier i Oslo øst og sør, og Kilden Dialog og Kilden Teater og Konserthus’ arbeid for inkludering, er bra.

• Det er også positivt at det er en tydelig og sterk økning i bevilgningen til nasjonale kulturbygg i årets budsjettforslag. For Norske kulturhus er det ekstra gledelig at Tou Scene er prioritert med midler til nytt byggetrinn, og at et opera- og kulturhus nå ser ut som det kan realiseres Kristiansund.

• Som medlemsorganisasjon for kulturhus over hele landet er foreningen bekymret for reduksjonen i tilskuddet til kulturbygg, under desentralisert ordning. Fra 2015 har tilskuddet blitt redusert fra 135 millioner til 47 millioner for 2018. Norske kulturhus verdsetter at tendensen nå er snudd, og nye 4,7 millioner inn i «potten» er et skritt i riktig retning.

Nina Hodneland (daglig leder) og Rolf-Cato Raade (styreleder) i Norske kulturhus. Foto: Privat.

Og er spente på dette:

• En annen avgjørende tildeling for kulturhusene er midlene som går til Kulturspirer-prosjektet, som støtter lokale talentsatsninger. Norske kulturhus er svært spente på avgjørelsen departementet skal ta for neste års tildeling.

• Styrkning av midlene til Norsk kulturfondet, blant annet på scenekunst, er et annet viktig tiltak, også for kulturhusene. Men svært mange gode kulturprosjekter har ikke mulighet til å søke på disse midlene. Dette gjelder alle prosjekter som bygger på samspillet mellom det frivillige og det etablerte, eller det profesjonelle og amatørfeltet. Sammen med et samlet Arrangørforum foreslår vi derfor at det opprettes et eget fond for musikk og annen kulturproduksjon på regionnivå.

• Merverdiavgift og kommentarer til kompensasjonsordningen hører inn under Finanskomiteen, men dette er kulturpolitisk relevant fordi Skattedirektoratet høsten 2016 innførte en nyfortolkning av kompensasjonsloven som bremser utviklingen av aktive og egenproduserende kulturhus, og premierer en passiv utleiemodell. Ved å innføre lavmoms på dette området, slik tilfellet er for museer, kino og opplevelsessentre, sikres konsertarrangørene og kulturhusenes eiere full inngående mva. og ikke minst, nødvendig forutsigbarhet både for drift og investering. Dette vil gi likebehandling av aksjeselskaper, interkommunale selskaper, kommunale kulturhus og stiftelser. Slik det er i dag behandles disse ulikt, selv om virksomheten er den samme. Det kan vel ikke være lovgivers intensjon at kulturhusene kun skal drive med utleie? I dag har vi rett og slett en momskompensasjonsordning som motvirker uttalte kulturpolitiske målsettinger om aktive, egenproduserende kulturhus, spør bransjeforeningen for kulturhusene.

Nina Hodneland (daglig leder) og Rolf-Cato Raade (styreleder) i Norske kulturhus i støtet under høringen for familie- og kulturkomiteen 22. oktober 2018.

ANNONSE

Si din mening om denne artikkelen

kommentarer

Powered by Facebook Comments

Du vil muligens også like